Mere mat på flere fat?

Flickr


Den globale befolkning er satt til å øke fra 6 til 9 milliarder i løpet av det neste halve århundret. Allerede går 15 % av jordas innbyggere sultne til sengs. Vil verden være i stand til å fø seg selv i de kommende tiårene? Man tviler på om den kan det. Ifølge en uttalelse fra landbruksministrene i 16 av verdens største økonomier står verden overfor en permanent matkrise og global ustabilitet. I forbindelse med ”World Food Day” den 16. Oktober har man sett på noen tiltak rundt om i verden som kan avverge trusselen.

I Pakistan bruker de driller og laserteknologi for å øke jordbrukets effektivitet og kutte vannforbruk. På Filippinene er genteknologi stilt til disposisjon for fattige bønder. I Mosambik har fiskerne gått sammen for å forhandle eksklusiv tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt. Dette sparker ut utenlandske trålere. I India er de utvikler durra som mat avling og som biobrensel. I motsetning til andre biodrivstoff avlinger som tar over verdifulle landbruksområder fra matproduksjon kan man spise deler av durra mens restene brukes til å produsere biodrivstoff.

Ideen om å bedre matsikkerhet for den tredje verden ved å se landbruk som en integrert del av samfunnet som en helhet, der tilgang til markeder, kvinners rolle og tradisjonell kunnskap er like viktig som beplantningsprosenten, danner en felles tråd i disse historiene. Det er et konsept som er heftig debattert og er sett på som grunnlaget for den beste sjansen til å avverge en eventuell matkrise.

Charles Darwin

Flickr

Charles Robert Darwin (12 februar 1809 - 19. april 1882) var en engelsk naturforsker som realiserte og presenterte overbevisende bevis for at alle arter har utviklet seg over tid fra felles forfedre, gjennom en prosess som kalles naturlig seleksjon. Det faktum at evolusjon finner sted ble akseptert av det vitenskapelige samfunn, og mye av allmennheten i sin levetid, men det var ikke før fremveksten av den moderne evolusjonære syntese fra 1930 til 1950 at det rådet en bred enighet blant forskere om at naturlig utvalg var grunnleggende mekanisme for evolusjon. I modifisert form, er Darwins vitenskapelige oppdagelse den samlende teori om hvordan vi forklarer mangfold av liv.

Ved Edinburgh Universitet forsømte Darwin medisinske studier og han undersøkte virvelløse marine dyr i stedet. Da oppfordret Cambridge universitetet Darwin til å begynne med naturvitenskap i stedet. Hans fem års reise på HMS Beagle etablerte ham som en eminent geolog som observasjoner og teorier støttes Charles Lyell's uniformiteriske ideer, og utgivelsen av hans journal av reisen gjorde ham berømt og til en populær forfatter. Rådvill av den geografiske fordelingen av dyr og fossiler han samlet på reisen, undersøkte Darwin til omdanning av arter og ledet til hans teori om naturlig seleksjon i 1838. Selv om han drøftet sine ideer med flere naturforskere, trengte han tid til omfattende forskning og hans geologiske arbeid var førsteprioritet. Han skrev sin teori i 1858 da Alfred Russel Wallace sendte ham et essay som beskrev den samme ideen. De ledet til at de felles publiserte begge sine teorier.

Hans 1859 bok om artenes opprinnelse etablert en ide som dominerer den vitenskapelige forklaringen på diversifisering i naturen. Han undersøkte menneskelig evolusjon og seksuell utvelging i bøkene ”The Descent of Man” og ”Selection in Relation to Sex”, etterfulgt av ”The Expression of the Emotions in Man and Animals”. Hans forskning på planter ble publisert i en rekke bøker, og i hans siste bok, undersøkte han meitemark og deres effekt på jord. Charles Darwin var en av bare fem ikke-kongelige personer fra Storbritannia som ble hedret med en statsbegravelse i det nittende århundre. Det sier noe om hvor viktig han var som forsker. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, nær John Herschel og Isaac Newton.

Charles Darwins oppdagelser lærte mennesket at vi ikke nødvendigvis er skapninger laget av Gud, men kan være resultatet av en rekke utviklinger og tilpassninger over millioner av år. Mange vil mene at hans oppdagelse har bidratt til å forme et helt nytt tenkesett på verdensbasis. Vi ser også at hans oppdagelser er prinsipielt sentrale i det moderne prosjekt. Det at mennesket ikke lengre er en av guds skapninger kan styrke troen på frihet. Mennesket står fritt til å bli hva man vil.

Kilder:
http://www.aboutdarwin.com/darwin/WhoWas.html
http://www.amnh.org/exhibitions/darwin/work/last.php

Særoppgave Høsten 2009 - 3

Nå er jeg endelig ferdig med særoppgaven! Jeg skrev et par linjer (8 stk) over 4 sider (som var maks grense), men jeg håper det går bra. Det ferdige produktet ble på litt over 6 sider på grunn av kilder og bilder. Jeg kortet litt ned på min problemstilling til å se mest på tekniske områder innenfor filmingen av de to filmene. Jeg må si at prosessen å lage denne oppgaven har vært lærerik og interessant. Det største problemet mitt viste seg etter hvert å være at jeg ville ha skrevet for mye om jeg skulle svart på min originale problemstilling. (Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv). Jeg lagde meg først en disposisjon før jeg begynte å skrive. Skriveprosessen var forholdsvis vellykket siden jeg sjelden fikk skrivesperre, men jeg måtte innimellom passe på så jeg ikke skrev for mye utenfor ”Den Røde Tråden”. Jeg hadde bestemt meg tidlig for at jeg ville bli ferdig en stund før innleveringsfristen, så jeg jobbet en del i høstferien. Jeg var veldig fornøyd med det ferdige produktet og kunne sikkert ha skrevet mer. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle bruke bilder, men bestemte meg for å ikke bruke noen. Jeg fant i stedet eksempler fra filmen og tok screenshots i stedet. Neste prosjekt blir den muntlige delen. Jeg planlegger å lage en film, siden jeg finner det mest praktisk. Blogges snart igjen!