Todelt tentamen

"To separate elementer kan forbedre helheten"
Flickr

I dette semesteret har vi prøvd noe nytt på Sandvika VGS. Våre norsktentamener har strukket seg over to fagdager. Her skriver jeg bare om nynorsk dagen i og med at vi i 3STC ikke er ferdig med bokmål dagen.

Jeg synes denne måten å ha tentamen på var ganske nyttig. Siden man fikk to ganger på å gjennomføre oppgaven på betydde det at man i prinsippet kunne gjøre store forbedringer på teksten om man ønsket. På den annen side skal vel kanskje tentamen være en slags test før en eventuell eksamen. Da var kanskje denne metoden ikke like bra som den originale, som likner mer på en eventuell eksamenssituasjon. Selve tilbakemeldingen var ganske bra i grunn. Vi fikk beskjed om akkurat hva som ble vektlagt og hva vi burde ha med i teksten. I tilbakemeldingen til min oppgave (nr 3.) syntes jeg kanskje ble litt for generell, men noen gode tips var det allikevel.

Endringer jeg gjorde i teksten gikk mest i å rette på nynorsk. Jeg endret også litt struktur og rekkefølge på tanker, drøftinger og argumenter.

Språk

"Tegnspråk"
Flickr

Det er rart å tenke på hvorfor det er så mange forskjellige språk i verden. En rekke fagpersoner og forskere har opp gjennom årene prøvd å finne en forklaring, men til nå har ingen lykkes. Det store språkmangfoldet er fremdeles en gåte. I bibelens fortelling om Babels tårn blir mengden av ulike språk på jorda forklart som en straff fra Gud for menneskenes hovmod. På mange måter er det ikke så rart at man ser på språkmangfoldet som en slags ”straff”. Forskjeller i språk kan skape kontaktproblemer og gjøre det vanskeligere å samarbeide. Samtidig er språk med på å skape et kulturelt mangfold.

Under en promille (en tusendel) av jordas befolkning har norsk som morsmål. Vi er altså en bitteliten språklig minoritet og får trøste oss med at vi uten vanskeligheter kan kommunisere med våre nordiske naboer, Sverige og Danmark. Drar vi lenger ut i verden er det slutt på det nære språkslektskapet, selv om vi ofte kjenner igjen ord. Særlig i mange europeiske språk. Ordet for mamma er faktisk rimelig likt i store deler av verden. Man regner med at det er ca. tre tusen forskjellige språk på jorda. Noen av de snakkes av flere hundre millioner mennesker. Kinesisk har over 750 millioner og engelsk har 320 millioner morsmålsbrukere. Det er bare ca. hundre språk som har over en million brukere. Afrika er det kontinentet som har flest språk. Der regner man med over tusen ulike talemål. Her i Europa må vi ”nøye” oss med rundt seksti. En ting som er viktig å merke seg er at det store flertallet av verdens språk bare er talespråk. Tallet på skriftspråk utgjør bare en beskjeden prosentdel av tallet på talte språk. Det lønner seg derfor å skrive om du vil nå ut til flest mulig mennesker!

Er vi nærmere en ny krig i Midtøsten?

Et F-15 fra det Israelske luftforsvaret utfører luftig akrobatikk. Et slikt fly vil trolig være med på et eventuelt angrep på Irans atomanlegg.
Flickr


Midtøsten er for tiden det området med mest ustabilitet i verden. For øyeblikket er en rekke land, som f. eks Irak og Afghanistan et sted der harde krigshandlinger forgår. I tillegg har man konflikten i Palestina/Israel området. Vil dette området tåle flere krigshandlinger? Det vil bare fremtiden vise, men det kan hende neste konflikt er rett rundt hjørnet. Iran har begynt et fem dagers storskala krigsspill for å simulere et angrep på sitt atomanlegg, sier tjenestemenn og advarer at de vil gjengjelde eventuelle angrep. Lederen av Irans luftforsvar sa at målet for øvelsen er å hindre luftrekognoserings og luftangrep. En annen offisiell representant advarte at Teheran ville gjengjelde med et rakettangrep i Tel Aviv, hvis de blir angrepet av Israel.

Iran er for tiden under et intenst press fra det internasjonale samfunn i forbindelse med sitt atomprogram, som mange sier er ment å produsere atomvåpen. USA og Israel har ikke utelukket mulighetene for et militært angrep for å hindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Teheran insisterer på at deres program er fredelig. Lederen av Irans luftforsvar, Brigader General Ahmad Mighani, sier til statlige medier at målet med krigsspillet, som vil dekke et område på 600 000 km ², er "for å vise Irans kampberedskap og militære potensialer”. "På grunn av trusler mot våre kjernefysiske anlegg er det vår plikt å forsvare nasjonens vitale anlegg”, sier han. Mojhtaba Zolnoor, en rådgiver til den øverste lederen i Iran ayatolla Ali Khamenei, advarte med at Iran ville svare på en hver form for israelske angrep. «Dersom fienden angriper Iran, vil våre raketter sprenge Tel Aviv, sier han til det offisielle nyhetsbyrået Irna. Sjefen for elitestyrken til Revolusjonsgardens luftforsvar sa at Irans luftstyrker vil "utslette" israelske krigsfly hvis de angrep. "Deres (Israels) F-15 og F-16 jagerfly vil bli fanget av vårt luftforsvar og vil bli tilintetgjort", sa Amir Ali Hajizadeh til Irans Fars nyhetsbyrå. "Selv om deres fly unslipper og lander på baser som de tok av fra, vil deres baser bli slått av våre ødeleggende bakke-til-bakke raketter.

Øvelsene kommer samtidig som FNs sikkerhetsråds faste medlemmer; Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA - samt Tyskland, oppfordrer Teheran til å revurdere sin avvisning av et forslag om at noe av Irans kjernefysiske materialet skal bli beriket utenfor Iran og returneres som brenselsstaver til sivile kraftverk. Avtalen -
meglet frem av FNs kjernefysiske ”vakthund”, The International Atomic Energy Agency - ser for seg at Iran sender ut ca 70 % av deres lav-anrikede uran til Russland og Frankrike, der det ville bli behandlet og gjort om til brenselsstaver for forsknings-reaktoren i Teheran. En slik prosess ville hindre Iran fra å berike uran til den grad man behøver for å lage en bombe, sier FN. Iran har avvist en viktig del av avtalen og søker ytterligere garantier. FNs sikkerhetsråd har bedt Iran om å stoppe anriking av uran og har godkjent tre runder med sanksjoner. De dekker handel med kjernefysisk materiale, samt finansielle og reiserestriksjoner.
Om det blir krig eller ikke er foreløpig åpent. Det er mange forskjellig scenarioer for hva som kan skje om det først blir krig, men de fleste inkluderer store tap av menneskeliv, nå som atomvåpen er inne i bildet.

Å sette problem under debatt

Flickr

Det moderne gjennombrotet var ein litterær overgangsperiode mellom nasjonalromantikken og realismen. Denne perioden blir ofte forbunde med at man satt problema i samfunnet under debatt. Kjente forfattarar som f. eks: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram skreiv mange kjente verk frå på denne tida. Men korleis problem skal dagens forfattarar debbatere?

Eg meiner at alle problem burde løysast. Både store og små. Forfattarar, regissørar og kunstnarar har i fleire hundre år fått merksemd rundt dei problema dei har fått presentert. Dagens store problem er forholdsvis omfattande. Global oppvarming, krigen mot terror og generelt dårlige forhold for altfor mange menneskjer. Forfattarar med eit stort omdømme kan kanskje ta på seg dei store globale problema, mens dei litt mindre kan heller sjå på dei litt mindre og lokale? Personlig meiner eg at forfattarar vil kunne gjære ein stor forskjell, men at man også må handle på andre plan og. (dvs. på det teknologiske, resursfordelings, humanitære, militære og diplomatiske planet) Forfattarar må først og fremst fungere som informantar. I neste omgang for man sjå om dei påverk haldningar i samfunnet.

Mere mat på flere fat?

Flickr


Den globale befolkning er satt til å øke fra 6 til 9 milliarder i løpet av det neste halve århundret. Allerede går 15 % av jordas innbyggere sultne til sengs. Vil verden være i stand til å fø seg selv i de kommende tiårene? Man tviler på om den kan det. Ifølge en uttalelse fra landbruksministrene i 16 av verdens største økonomier står verden overfor en permanent matkrise og global ustabilitet. I forbindelse med ”World Food Day” den 16. Oktober har man sett på noen tiltak rundt om i verden som kan avverge trusselen.

I Pakistan bruker de driller og laserteknologi for å øke jordbrukets effektivitet og kutte vannforbruk. På Filippinene er genteknologi stilt til disposisjon for fattige bønder. I Mosambik har fiskerne gått sammen for å forhandle eksklusiv tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt. Dette sparker ut utenlandske trålere. I India er de utvikler durra som mat avling og som biobrensel. I motsetning til andre biodrivstoff avlinger som tar over verdifulle landbruksområder fra matproduksjon kan man spise deler av durra mens restene brukes til å produsere biodrivstoff.

Ideen om å bedre matsikkerhet for den tredje verden ved å se landbruk som en integrert del av samfunnet som en helhet, der tilgang til markeder, kvinners rolle og tradisjonell kunnskap er like viktig som beplantningsprosenten, danner en felles tråd i disse historiene. Det er et konsept som er heftig debattert og er sett på som grunnlaget for den beste sjansen til å avverge en eventuell matkrise.

Charles Darwin

Flickr

Charles Robert Darwin (12 februar 1809 - 19. april 1882) var en engelsk naturforsker som realiserte og presenterte overbevisende bevis for at alle arter har utviklet seg over tid fra felles forfedre, gjennom en prosess som kalles naturlig seleksjon. Det faktum at evolusjon finner sted ble akseptert av det vitenskapelige samfunn, og mye av allmennheten i sin levetid, men det var ikke før fremveksten av den moderne evolusjonære syntese fra 1930 til 1950 at det rådet en bred enighet blant forskere om at naturlig utvalg var grunnleggende mekanisme for evolusjon. I modifisert form, er Darwins vitenskapelige oppdagelse den samlende teori om hvordan vi forklarer mangfold av liv.

Ved Edinburgh Universitet forsømte Darwin medisinske studier og han undersøkte virvelløse marine dyr i stedet. Da oppfordret Cambridge universitetet Darwin til å begynne med naturvitenskap i stedet. Hans fem års reise på HMS Beagle etablerte ham som en eminent geolog som observasjoner og teorier støttes Charles Lyell's uniformiteriske ideer, og utgivelsen av hans journal av reisen gjorde ham berømt og til en populær forfatter. Rådvill av den geografiske fordelingen av dyr og fossiler han samlet på reisen, undersøkte Darwin til omdanning av arter og ledet til hans teori om naturlig seleksjon i 1838. Selv om han drøftet sine ideer med flere naturforskere, trengte han tid til omfattende forskning og hans geologiske arbeid var førsteprioritet. Han skrev sin teori i 1858 da Alfred Russel Wallace sendte ham et essay som beskrev den samme ideen. De ledet til at de felles publiserte begge sine teorier.

Hans 1859 bok om artenes opprinnelse etablert en ide som dominerer den vitenskapelige forklaringen på diversifisering i naturen. Han undersøkte menneskelig evolusjon og seksuell utvelging i bøkene ”The Descent of Man” og ”Selection in Relation to Sex”, etterfulgt av ”The Expression of the Emotions in Man and Animals”. Hans forskning på planter ble publisert i en rekke bøker, og i hans siste bok, undersøkte han meitemark og deres effekt på jord. Charles Darwin var en av bare fem ikke-kongelige personer fra Storbritannia som ble hedret med en statsbegravelse i det nittende århundre. Det sier noe om hvor viktig han var som forsker. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, nær John Herschel og Isaac Newton.

Charles Darwins oppdagelser lærte mennesket at vi ikke nødvendigvis er skapninger laget av Gud, men kan være resultatet av en rekke utviklinger og tilpassninger over millioner av år. Mange vil mene at hans oppdagelse har bidratt til å forme et helt nytt tenkesett på verdensbasis. Vi ser også at hans oppdagelser er prinsipielt sentrale i det moderne prosjekt. Det at mennesket ikke lengre er en av guds skapninger kan styrke troen på frihet. Mennesket står fritt til å bli hva man vil.

Kilder:
http://www.aboutdarwin.com/darwin/WhoWas.html
http://www.amnh.org/exhibitions/darwin/work/last.php

Særoppgave Høsten 2009 - 3

Nå er jeg endelig ferdig med særoppgaven! Jeg skrev et par linjer (8 stk) over 4 sider (som var maks grense), men jeg håper det går bra. Det ferdige produktet ble på litt over 6 sider på grunn av kilder og bilder. Jeg kortet litt ned på min problemstilling til å se mest på tekniske områder innenfor filmingen av de to filmene. Jeg må si at prosessen å lage denne oppgaven har vært lærerik og interessant. Det største problemet mitt viste seg etter hvert å være at jeg ville ha skrevet for mye om jeg skulle svart på min originale problemstilling. (Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv). Jeg lagde meg først en disposisjon før jeg begynte å skrive. Skriveprosessen var forholdsvis vellykket siden jeg sjelden fikk skrivesperre, men jeg måtte innimellom passe på så jeg ikke skrev for mye utenfor ”Den Røde Tråden”. Jeg hadde bestemt meg tidlig for at jeg ville bli ferdig en stund før innleveringsfristen, så jeg jobbet en del i høstferien. Jeg var veldig fornøyd med det ferdige produktet og kunne sikkert ha skrevet mer. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle bruke bilder, men bestemte meg for å ikke bruke noen. Jeg fant i stedet eksempler fra filmen og tok screenshots i stedet. Neste prosjekt blir den muntlige delen. Jeg planlegger å lage en film, siden jeg finner det mest praktisk. Blogges snart igjen!

Særoppgave Høsten 2009 - 2

I utgangspunktet trodde jeg man ikke kunne sammenligne to filmer, men bare sammenligne bok og film i det som kalles adaptasjon. Jeg undersøkte teamene vi hadde fått utdelt og så en oversikt over sammensatte tekster. Og tydeligvis ligger filmer under det. Jeg ble litt overasket. Kanskje litt rart at en film er en sammensatt tekst? Men jeg ble positivt overasket. Da jeg hadde bestemt meg for å sammenligne to filmer, dvs. norske filmer, begynte prosessen med å finne to norske filmer. Personlig er jeg ikke en spesielt stor fan av norske filmer, selv om det innimellom kommer noen gode. Den første gode norske filmen jeg tenkte på var Flåklypa Grand Prix. Jeg har alltid ment den filmen er noe av det beste som er laget, og skjønner ikke hvorfor den ikke har fått en Oscar ennå. Så tenkte jeg på ”Max Manus”. Det er en moderne film som har fått god kritikk, dessuten er jeg interessert i annen verdenskrig. Jeg bestemte meg for å velge den filmen. Deretter så jeg på filmer som var lagd tidligere om andre verdenskrig i Norge. Det var faktisk en del. Filmene om ”Kampen om Tungtvannet” fra 1948 og ”Heltene fra Telemark” fra 1965. ”Kampen om tungtvannet” er delvis fransk og ”Heltene fra Telemark” er amerikansk. Jeg ville ha en film som var minst like norsk som Max Manus. Da fant jeg Ni Liv. En film som er helnorsk, fikk gode kritikker og er kåret til Norges beste film ved flere anledninger. I tillegg var den nesten nøyaktig 50 år eldre enn Max Manus filen. Hva kan ha endret seg på et halvt århundre?

En foreløpig problemstilling er; Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv.

Særoppgave Høsten 2009 - 1

I dag skal jeg skrive litt om særoppgaven vi holder på med på skolen. Jeg har bestemt meg for å sammenligne to filmer: Max Manus og Ni Liv. Grunnen til at jeg valgte disse filmene var at det er 50 år mellom hver av dem og begge filmene er innenfor krigssjangeren. Begge filmene har også fått bra kritikker av anmeldere. Selve prosessen som ledet opp til valget av filmene var litt vanskelig for meg. Jeg var egentlig veldig åpen for hva jeg skulle skrive, men samtidig ville jeg skrive om noe interessant. Jeg begynte med å tenke på å skrive om Harry Hole bøkene av Jo Nesbø. Jeg har lest alle bøkene og likte de veldig godt. Men jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle legge opp oppgaven og om jeg ville klare å skrive nok. Dessuten er krimsjangeren vanskelig og tolke. Jeg måtte eventuelt sett på noe annet, kanskje hvor godt bøkene passet til krimsjangeren. Jeg var imidlertid redd for at jeg kom til å gå lei den oppgaven. Et annet forslag var stedsnavn i Norge. Jeg hadde tenkt til å ta for meg forskjellige interessante navn, hva de betyr og hvordan de ble til. Det som gjorde at jeg la det prosjektet på is var at jeg var redd for å finne for lite stoff. Det samme gjaldt den kebabnorsk. Jeg vurderte også å skrive noe om massemedier, men jeg fant ut at jeg hadde skrevet om mange av temaene allerede. Det kunne sikkert ha vært en fordel siden jeg da ville hatt litt erfaring, men jeg ønsket noe nytt. Jeg er nå rimelig sikker på at jeg kommer til å skrive om noe under temaet sammensatte tekster.

Hvordan kan jeg bruke bloggen min best mulig i skolearbeidet?

Denne uken skal jeg se på hvordan jeg kan bruke bloggen min best mulig i skolearbeidet. Læreren min har i sammenheng med det satt opp et par spørsmål som jeg skal svare på.



Q: Hvor viktig er det å kommunisere med de andre i klassen via bloggen?
A: For meg er det ikke spesielt viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Om jeg trenger å kontakte andre i klassen bruker jeg som oftest Itslearning.

Q: Betyr det noe å få kommentarer fra folk utenom skolen?
A: Det er alltid hyggelig å få tilbakemelding på ting man skriver. Jeg har allerede fått en kommentar fra en jente på en av mine gamle blogginnlegg om hvordan jeg kunne forbedre nynorsken min.

Q: Er det andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for deg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt?
A: Jeg føler ikke at bloggen er svaret på alle problemer. Itslearning er fremdeles min primære kilde til norskundervisning og der jeg får mest informasjon. Bloggen er et tiltak i stedet for vanlige bokoppgaver. Personlig mener jeg blogging er et bra alternativ til oppgaver, siden det er enklere å gå tilbake å se på stoff vi har jobbet med. Jeg tror også jeg lærer mer av det. Du må tenke kreativt for å løse oppgavene, da de er mindre konkrete og overlater mer til fantasien enn de repetisjonsspørsmålene du finner i f. eks Spenn. Man får presentert stoffet sitt for læreren og får raskere tilbakemeldinger. I tillegg bruker jeg OneNote til å ta notater i timene. Hvordan jeg lærer mest effektivt er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror at jeg lærer bedre om stoffet jeg skal lære er interessant eller blir presentert på en måte som gjør det interessant. Man har sider som f. eks YouTube som kan sprite opp undervisningen med visuelle effekter.

Q: Kan den brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven?
A: Man kan muligens bruke den i forbindelse med fordypnigsoppgaven som en slags logg. I tillegg kan man legge ut noen små innlegg om hvor langt man har kommet så læreren ser hvor langt man har kommet. Mitt personlige syn er at man nå burde fokusere mest mulig på selve oppgaven

Q: Hvor mye synes du at den skal vektlegges i vurderingen (med/uten karakter, andre ting)?
A: Jeg synes den skal telle ganske mye. I hvert fall om den erstatter mange andre oppgaver. Jeg synes man skal få en karakter. Eller så kan den vippe opp eller ned om man vipper mellom to karakterer.

Q: Skal bloggen være obligatorisk?
A: Ja, jeg mener i utgangspunktet at den skal være obligatorisk. Dessverre er jeg mer usikker på det om det betyr at bloggen kommer i tillegg til alt annet. Bloggen må være en erstatning for et eller annet. Nå i tredje klasse har vi nok å gjøre fra før av.

Are Kalvø!

Vi fekk besøk av ein morosam kar på skulen her om dagen. Han heite Are Kalvø. Nokon av dykk har kanskje høyrd om han? Are Kalvø er ein kjend mann i radio, gjennom programmet ”Hallo i uken” på NRK. I tillegg har han skrevet ei rekkje bøker og vært med i oppsetjingar av teaterstykker. Men viktigast av alt; Han er ein forkjempar for nynorsk. Det var noko av grunnen til at han kom til skulen vår, for å reklamere for nynorsk og fortelje om kva for nokre muligheiter vi har i arbeidslivet. Showet var interessant, men fyrst og fremst artig. Are Kalvø er ein av Noreg sine fremste satirikarar, og det bar showet preg av. Han hadde mange gode parodiar, en del gode poeng og andre meir eller mindre morosame spilloppar. Kalvøs besøk gjekk ut på at han skulle motivere oss til å jobbe med nynorsk og at vi skal sjå på nynorsken som ein døropnar. Han snakka blant anna om kor lett det var å bli sett på som smart om ein snakkar nynorsk. Eg syntest showet var bra, det er bra at vi har nokon avvekslingar frå vanleg skule. Om showet hadde ein spesiell praktisk betyding er eg meir skeptisk til. Nynorsk vil garantert gi deg fleire muligheiter til jobbar i samfunnet og som Are Kalvø sa, det er lettare å få suksess med nynorsk. Det kan hende Are klarer å marknadsføre nynorsken med en humoristisk vri og gjere den hip? Kanskje er Kalvø reinkarnasjonen av Ivar Aasen? Dei er begge frå Sunnmøre, dei er begge nynorskbrukarar og ifølge Are ”kler ingen av dei skjegg”!

Terningkast: 5

Her er jeg igjen!

Da er jeg tilbake etter over 15 måneders pause! Håper dere ikke har savnet meg for mye kjære lesere. Sist jeg pratet med dere gikk jeg i første klasse, men nå har jeg kommet meg helt til tredje! Verden har faktisk forandret seg noe siden sist jeg blogget. USA har fått sin første svarte president, Barack Obama. Vi har fremdeles terrorisme og globaloppvarming, men i tillegg til det har vi fått svineinfluensa og fugleinfluensa. Fugleinfluensaen har ikke vært så mye i fokus i det siste. Det har derimot svineinfluensaen eller H1N1 som det også kalles. I følge WHO har bortimot 1800 personer omkommet, og rundt to millioner mennesker er smittet. Her i Norge har noen hundre fått påvist sykdommen, men ingen har omkommet ennå. Jeg ser ikke på sykdommen som en stor personlig trussel, men den enorme mediadekningen har ført til at mange har trodd at en slags svartedauden-dommedag står for tur. Med mindre jeg blir rammet av influensaen kommer det en ny bloggpost med jevne mellomrom. Jeg ser frem til et år med bloggskriving, og håper dere vil følge meg videre!


Hilsen Kristoffer O. Tørstad.