søndag 22. november 2009

Er vi nærmere en ny krig i Midtøsten?


Et F-15 fra det Israelske luftforsvaret utfører luftig akrobatikk. Et slikt fly vil trolig være med på et eventuelt angrep på Irans atomanlegg.
Flickr


Midtøsten er for tiden det området med mest ustabilitet i verden. For øyeblikket er en rekke land, som f. eks Irak og Afghanistan et sted der harde krigshandlinger forgår. I tillegg har man konflikten i Palestina/Israel området. Vil dette området tåle flere krigshandlinger? Det vil bare fremtiden vise, men det kan hende neste konflikt er rett rundt hjørnet. Iran har begynt et fem dagers storskala krigsspill for å simulere et angrep på sitt atomanlegg, sier tjenestemenn og advarer at de vil gjengjelde eventuelle angrep. Lederen av Irans luftforsvar sa at målet for øvelsen er å hindre luftrekognoserings og luftangrep. En annen offisiell representant advarte at Teheran ville gjengjelde med et rakettangrep i Tel Aviv, hvis de blir angrepet av Israel.

Iran er for tiden under et intenst press fra det internasjonale samfunn i forbindelse med sitt atomprogram, som mange sier er ment å produsere atomvåpen. USA og Israel har ikke utelukket mulighetene for et militært angrep for å hindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Teheran insisterer på at deres program er fredelig. Lederen av Irans luftforsvar, Brigader General Ahmad Mighani, sier til statlige medier at målet med krigsspillet, som vil dekke et område på 600 000 km ², er "for å vise Irans kampberedskap og militære potensialer”. "På grunn av trusler mot våre kjernefysiske anlegg er det vår plikt å forsvare nasjonens vitale anlegg”, sier han. Mojhtaba Zolnoor, en rådgiver til den øverste lederen i Iran ayatolla Ali Khamenei, advarte med at Iran ville svare på en hver form for israelske angrep. «Dersom fienden angriper Iran, vil våre raketter sprenge Tel Aviv, sier han til det offisielle nyhetsbyrået Irna. Sjefen for elitestyrken til Revolusjonsgardens luftforsvar sa at Irans luftstyrker vil "utslette" israelske krigsfly hvis de angrep. "Deres (Israels) F-15 og F-16 jagerfly vil bli fanget av vårt luftforsvar og vil bli tilintetgjort", sa Amir Ali Hajizadeh til Irans Fars nyhetsbyrå. "Selv om deres fly unslipper og lander på baser som de tok av fra, vil deres baser bli slått av våre ødeleggende bakke-til-bakke raketter.

Øvelsene kommer samtidig som FNs sikkerhetsråds faste medlemmer; Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA - samt Tyskland, oppfordrer Teheran til å revurdere sin avvisning av et forslag om at noe av Irans kjernefysiske materialet skal bli beriket utenfor Iran og returneres som brenselsstaver til sivile kraftverk. Avtalen -
meglet frem av FNs kjernefysiske ”vakthund”, The International Atomic Energy Agency - ser for seg at Iran sender ut ca 70 % av deres lav-anrikede uran til Russland og Frankrike, der det ville bli behandlet og gjort om til brenselsstaver for forsknings-reaktoren i Teheran. En slik prosess ville hindre Iran fra å berike uran til den grad man behøver for å lage en bombe, sier FN. Iran har avvist en viktig del av avtalen og søker ytterligere garantier. FNs sikkerhetsråd har bedt Iran om å stoppe anriking av uran og har godkjent tre runder med sanksjoner. De dekker handel med kjernefysisk materiale, samt finansielle og reiserestriksjoner.
Om det blir krig eller ikke er foreløpig åpent. Det er mange forskjellig scenarioer for hva som kan skje om det først blir krig, men de fleste inkluderer store tap av menneskeliv, nå som atomvåpen er inne i bildet.

søndag 15. november 2009

Å sette problem under debatt



Flickr

Det moderne gjennombrotet var ein litterær overgangsperiode mellom nasjonalromantikken og realismen. Denne perioden blir ofte forbunde med at man satt problema i samfunnet under debatt. Kjente forfattarar som f. eks: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram skreiv mange kjente verk frå på denne tida. Men korleis problem skal dagens forfattarar debbatere?

Eg meiner at alle problem burde løysast. Både store og små. Forfattarar, regissørar og kunstnarar har i fleire hundre år fått merksemd rundt dei problema dei har fått presentert. Dagens store problem er forholdsvis omfattande. Global oppvarming, krigen mot terror og generelt dårlige forhold for altfor mange menneskjer. Forfattarar med eit stort omdømme kan kanskje ta på seg dei store globale problema, mens dei litt mindre kan heller sjå på dei litt mindre og lokale? Personlig meiner eg at forfattarar vil kunne gjære ein stor forskjell, men at man også må handle på andre plan og. (dvs. på det teknologiske, resursfordelings, humanitære, militære og diplomatiske planet) Forfattarar må først og fremst fungere som informantar. I neste omgang for man sjå om dei påverk haldningar i samfunnet.