I ukens bloggoppgave skal jeg skrive en tekst hvor jeg tar utgangspunkt i sitatet over av Cora Sandel. Det første som slår meg når jeg leser sitatet over, er utrykket ”Carpe Diem”, som direkte oversatt fra latinsk betyr grip dagen. Samtidig tenkte jeg og på noe helt annet. Nærmere bestemt en film fra 80-tallet som omhandler reising i tid. ”Back to the Future” heter den.
Grunnen til at jeg tenkte på den tror jeg må være at de valgene vi gjør i fortiden på de mulighetene vi blir gitt kan få store konsekvenser for resten av livene våre. I filmen reiser hovedpersonen 20 år tilbake i tid og møter tilfeldigvis foreldrene sine. Ubehagelig nok forelsker moren hans seg i ham og det truer selvfølgelig hans eksistens. At man drar tilbake i tid og endrer på ting som allerede har skjedd, som gjør at den tiden du kommer fra blir drastisk endret er et velkjent problem i historier om tidsreisende. (Fenomenet heter forresten temporært paradoks) Det er vel også den største negative faktoren om tidreiser ved en anledning skulle bli mulig. Når Cora Sandel snakker om ”enhver tid” og ”alle muligheter” i tillegg til ”Ingen ser dem. Men de er der” så snakker hun kanskje ubevisst om en av de mest avanserte og mest aktuelle teoriene for å forstå hele universets sammensetning, ved å forene kvantemekanikk og den generelle relativitetsteorien. Kort sagt finne ”Teorien om alt”. Hun tar for seg strengteoriens tiende dimensjon. Den tiende dimensjon er alle mulig tidslinjer for alle mulige universer i et punkt. Den tiende dimensjon er faktisk rundt oss selv om vi ikke ser den. I følge mange av verdens ledende fysikere står den tiende dimensjon for produksjonen av de subatomære partiklene som vårt univers består av. Om du ikke skjønte bæret av hva jeg nettopp sa eller vil ha en bedre forklaring får du en utdyping i videoen under. Cora Sandel var i utgangspunktet en person med store forfatter og maler evner, men kanskje hun underbevist var en ekte realist? I grove trekk er jeg enig med sitatet til Sandel. Livet byr hver dag på muligheter vi kanskje ikke ser, selv om vi har dårlige dager. Jeg pleier ofte å se for meg livet som et godstog, der hver enkelt vogn er en dag. Det er opp til hver enkelt å fylle sine vogner med verdifull last.
ORD OM Å HOLDE UT Det er mer enn femti ord for fjell på norsk Det er nesten to hundre ord om snø på samisk Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB er mange & amerikanske.
Hvor mange ord har vi om å holde ut? Når bruker vi dem? Hvor bruker vi dem?
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.
Og jeg skulle si dem alle til deg Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.
Tore Elias Hoel, fra diktsamlinga "Å fange en hval", 1979
ANALYSE Dette er en liten analyse av diktet "Ord om å holde ut" av Tore Elias Hoel. Diktet starter med at vi blir presentert for forskjellige folkeslag og hvor mange forskjellige ord de har for forskjellige ting. Norsk har 50 ord for fjell, samisk har 200 ord for snø og amerikanerne har mange ord for våpensystemer og EDB. Vi ser kanskje her en klar tendens til at mennesker får flere ord for ting som opptar dem og er sentrale i deres liv. Nordmenn har lange tradisjoner for å gå i fjell og så godt som alt norsk innland består av fjell eller hauger. Samene lever i en del av verden der snøen dekker landskapet omtrent halve året og man lever en nomade liv der man beveger seg mye på snø. Amerikanerne har mange ord om krigsstrategier, våpensystemer og EDB. Det kan være fordi de er verdens ledende økonomisk og militære makt. Forfatteren bruker mye gjentagelser i diktet sitt. I tillegg bruker han et retorisk spørsmål for å understreke poenget sitt. I tillegg henvender han seg direkte til leserne. Forfatteren vil frem til at vi har ord om ting som egentlig ikke er spesielt viktig for vårt indre og personlige liv. Å holde ut, ikke gi opp og tro på at alt er mulig ser ut til å være viktig for denne forfatteren. Han går så langt at han sier han vil lage mange forskjellige ord for disse verdiene. Han avslutter diktet sitt på en alternativ måte. Han ønsker at vi blir handlingsladede av innsikt og faenskap. Er dette et ironisk grep for å henvise til at han har for få ord til å få frem det han virkelig vil med diktet.
"Livet blir ofte definert av en serie valg. Hvilken retning skal man velge?" Flickr
I forbindelse med årets eksamen har vi begynt forberedelsene allerede nå. Derfor har vi fått beskjed om å velge to sjangere til to forskjellige skrivedager, på respektivt bokmål og nynorsk. Målet er å oppnå høyest mulig kompetanse for oss i disse to sjangerne før den siste avgjørende prøven og eksamen. Man kan velge mellom artikkel - essay - kåseri - novelle - retorisk analyse - skjønnlitterær tolkning (prosa - lyrikk). Minst én av dem må være en sakprosasjanger.
•Hvilke sjangre har jeg skrevet i? Jeg har skrevet to essay på skrivedagene vi har hatt. Før det skrev jeg desidert mest artikler med noen innslag av noveller og novelleanalyser. Innimellom har jeg også skrevet dikt.
•Hvilke sjangre liker jeg? I utgangspunktet er jeg mest liker jeg artikler best. Jeg har opp gjennom hele ungdomskolen fått gode karakterer og tilbakemeldinger på de artiklene jeg har skrevet. Både de argumenterende, drøftende og utgreiene. Da vi fikk presentert oppgavene på de to skrivedagene vi hadde i den forrige terminen følte jeg at essayoppgavene virket mer tiltrekkende enn artikkeloppgavene. Så jeg prøvde meg på dem og det gikk ganske bra.
•Hvilke sjangre liker jeg ikke? Jeg er ikke spesielt glad i retoriske analyser og skjønnlitterære tolkninger. Jeg har egentlig ikke så mye i mot spesielle sjangre. Jeg føler bare at jeg er bedre og at det er lettere å skrive på enkelte sjangre enn andre.
•I hvilke sjangre har jeg oppnådd best resultater? Jeg har, som tidligere nevnt, alltid oppnådd gode resultater på sakprosa tekster. DVS, artikler og essay.
•Hvilke sjangre åpner for skriving om temaer jeg er interessert i? Sakprosatekster åpner helt klart for temaer jeg kan finne interessante. Jeg føler at jeg kan trekke inn ting jeg vet fra før av både privat og fagmessig.
•Hvilke sjangre er mest aktuelle for eksamensskriving? Det må være artikler og essay.
Flickr
