Er vi nærmere en ny krig i Midtøsten?

Et F-15 fra det Israelske luftforsvaret utfører luftig akrobatikk. Et slikt fly vil trolig være med på et eventuelt angrep på Irans atomanlegg.
Flickr


Midtøsten er for tiden det området med mest ustabilitet i verden. For øyeblikket er en rekke land, som f. eks Irak og Afghanistan et sted der harde krigshandlinger forgår. I tillegg har man konflikten i Palestina/Israel området. Vil dette området tåle flere krigshandlinger? Det vil bare fremtiden vise, men det kan hende neste konflikt er rett rundt hjørnet. Iran har begynt et fem dagers storskala krigsspill for å simulere et angrep på sitt atomanlegg, sier tjenestemenn og advarer at de vil gjengjelde eventuelle angrep. Lederen av Irans luftforsvar sa at målet for øvelsen er å hindre luftrekognoserings og luftangrep. En annen offisiell representant advarte at Teheran ville gjengjelde med et rakettangrep i Tel Aviv, hvis de blir angrepet av Israel.

Iran er for tiden under et intenst press fra det internasjonale samfunn i forbindelse med sitt atomprogram, som mange sier er ment å produsere atomvåpen. USA og Israel har ikke utelukket mulighetene for et militært angrep for å hindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Teheran insisterer på at deres program er fredelig. Lederen av Irans luftforsvar, Brigader General Ahmad Mighani, sier til statlige medier at målet med krigsspillet, som vil dekke et område på 600 000 km ², er "for å vise Irans kampberedskap og militære potensialer”. "På grunn av trusler mot våre kjernefysiske anlegg er det vår plikt å forsvare nasjonens vitale anlegg”, sier han. Mojhtaba Zolnoor, en rådgiver til den øverste lederen i Iran ayatolla Ali Khamenei, advarte med at Iran ville svare på en hver form for israelske angrep. «Dersom fienden angriper Iran, vil våre raketter sprenge Tel Aviv, sier han til det offisielle nyhetsbyrået Irna. Sjefen for elitestyrken til Revolusjonsgardens luftforsvar sa at Irans luftstyrker vil "utslette" israelske krigsfly hvis de angrep. "Deres (Israels) F-15 og F-16 jagerfly vil bli fanget av vårt luftforsvar og vil bli tilintetgjort", sa Amir Ali Hajizadeh til Irans Fars nyhetsbyrå. "Selv om deres fly unslipper og lander på baser som de tok av fra, vil deres baser bli slått av våre ødeleggende bakke-til-bakke raketter.

Øvelsene kommer samtidig som FNs sikkerhetsråds faste medlemmer; Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA - samt Tyskland, oppfordrer Teheran til å revurdere sin avvisning av et forslag om at noe av Irans kjernefysiske materialet skal bli beriket utenfor Iran og returneres som brenselsstaver til sivile kraftverk. Avtalen -
meglet frem av FNs kjernefysiske ”vakthund”, The International Atomic Energy Agency - ser for seg at Iran sender ut ca 70 % av deres lav-anrikede uran til Russland og Frankrike, der det ville bli behandlet og gjort om til brenselsstaver for forsknings-reaktoren i Teheran. En slik prosess ville hindre Iran fra å berike uran til den grad man behøver for å lage en bombe, sier FN. Iran har avvist en viktig del av avtalen og søker ytterligere garantier. FNs sikkerhetsråd har bedt Iran om å stoppe anriking av uran og har godkjent tre runder med sanksjoner. De dekker handel med kjernefysisk materiale, samt finansielle og reiserestriksjoner.
Om det blir krig eller ikke er foreløpig åpent. Det er mange forskjellig scenarioer for hva som kan skje om det først blir krig, men de fleste inkluderer store tap av menneskeliv, nå som atomvåpen er inne i bildet.

Å sette problem under debatt

Flickr

Det moderne gjennombrotet var ein litterær overgangsperiode mellom nasjonalromantikken og realismen. Denne perioden blir ofte forbunde med at man satt problema i samfunnet under debatt. Kjente forfattarar som f. eks: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram skreiv mange kjente verk frå på denne tida. Men korleis problem skal dagens forfattarar debbatere?

Eg meiner at alle problem burde løysast. Både store og små. Forfattarar, regissørar og kunstnarar har i fleire hundre år fått merksemd rundt dei problema dei har fått presentert. Dagens store problem er forholdsvis omfattande. Global oppvarming, krigen mot terror og generelt dårlige forhold for altfor mange menneskjer. Forfattarar med eit stort omdømme kan kanskje ta på seg dei store globale problema, mens dei litt mindre kan heller sjå på dei litt mindre og lokale? Personlig meiner eg at forfattarar vil kunne gjære ein stor forskjell, men at man også må handle på andre plan og. (dvs. på det teknologiske, resursfordelings, humanitære, militære og diplomatiske planet) Forfattarar må først og fremst fungere som informantar. I neste omgang for man sjå om dei påverk haldningar i samfunnet.

Mere mat på flere fat?

Flickr


Den globale befolkning er satt til å øke fra 6 til 9 milliarder i løpet av det neste halve århundret. Allerede går 15 % av jordas innbyggere sultne til sengs. Vil verden være i stand til å fø seg selv i de kommende tiårene? Man tviler på om den kan det. Ifølge en uttalelse fra landbruksministrene i 16 av verdens største økonomier står verden overfor en permanent matkrise og global ustabilitet. I forbindelse med ”World Food Day” den 16. Oktober har man sett på noen tiltak rundt om i verden som kan avverge trusselen.

I Pakistan bruker de driller og laserteknologi for å øke jordbrukets effektivitet og kutte vannforbruk. På Filippinene er genteknologi stilt til disposisjon for fattige bønder. I Mosambik har fiskerne gått sammen for å forhandle eksklusiv tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt. Dette sparker ut utenlandske trålere. I India er de utvikler durra som mat avling og som biobrensel. I motsetning til andre biodrivstoff avlinger som tar over verdifulle landbruksområder fra matproduksjon kan man spise deler av durra mens restene brukes til å produsere biodrivstoff.

Ideen om å bedre matsikkerhet for den tredje verden ved å se landbruk som en integrert del av samfunnet som en helhet, der tilgang til markeder, kvinners rolle og tradisjonell kunnskap er like viktig som beplantningsprosenten, danner en felles tråd i disse historiene. Det er et konsept som er heftig debattert og er sett på som grunnlaget for den beste sjansen til å avverge en eventuell matkrise.

Charles Darwin

Flickr

Charles Robert Darwin (12 februar 1809 - 19. april 1882) var en engelsk naturforsker som realiserte og presenterte overbevisende bevis for at alle arter har utviklet seg over tid fra felles forfedre, gjennom en prosess som kalles naturlig seleksjon. Det faktum at evolusjon finner sted ble akseptert av det vitenskapelige samfunn, og mye av allmennheten i sin levetid, men det var ikke før fremveksten av den moderne evolusjonære syntese fra 1930 til 1950 at det rådet en bred enighet blant forskere om at naturlig utvalg var grunnleggende mekanisme for evolusjon. I modifisert form, er Darwins vitenskapelige oppdagelse den samlende teori om hvordan vi forklarer mangfold av liv.

Ved Edinburgh Universitet forsømte Darwin medisinske studier og han undersøkte virvelløse marine dyr i stedet. Da oppfordret Cambridge universitetet Darwin til å begynne med naturvitenskap i stedet. Hans fem års reise på HMS Beagle etablerte ham som en eminent geolog som observasjoner og teorier støttes Charles Lyell's uniformiteriske ideer, og utgivelsen av hans journal av reisen gjorde ham berømt og til en populær forfatter. Rådvill av den geografiske fordelingen av dyr og fossiler han samlet på reisen, undersøkte Darwin til omdanning av arter og ledet til hans teori om naturlig seleksjon i 1838. Selv om han drøftet sine ideer med flere naturforskere, trengte han tid til omfattende forskning og hans geologiske arbeid var førsteprioritet. Han skrev sin teori i 1858 da Alfred Russel Wallace sendte ham et essay som beskrev den samme ideen. De ledet til at de felles publiserte begge sine teorier.

Hans 1859 bok om artenes opprinnelse etablert en ide som dominerer den vitenskapelige forklaringen på diversifisering i naturen. Han undersøkte menneskelig evolusjon og seksuell utvelging i bøkene ”The Descent of Man” og ”Selection in Relation to Sex”, etterfulgt av ”The Expression of the Emotions in Man and Animals”. Hans forskning på planter ble publisert i en rekke bøker, og i hans siste bok, undersøkte han meitemark og deres effekt på jord. Charles Darwin var en av bare fem ikke-kongelige personer fra Storbritannia som ble hedret med en statsbegravelse i det nittende århundre. Det sier noe om hvor viktig han var som forsker. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, nær John Herschel og Isaac Newton.

Charles Darwins oppdagelser lærte mennesket at vi ikke nødvendigvis er skapninger laget av Gud, men kan være resultatet av en rekke utviklinger og tilpassninger over millioner av år. Mange vil mene at hans oppdagelse har bidratt til å forme et helt nytt tenkesett på verdensbasis. Vi ser også at hans oppdagelser er prinsipielt sentrale i det moderne prosjekt. Det at mennesket ikke lengre er en av guds skapninger kan styrke troen på frihet. Mennesket står fritt til å bli hva man vil.

Kilder:
http://www.aboutdarwin.com/darwin/WhoWas.html
http://www.amnh.org/exhibitions/darwin/work/last.php

Særoppgave Høsten 2009 - 3

Nå er jeg endelig ferdig med særoppgaven! Jeg skrev et par linjer (8 stk) over 4 sider (som var maks grense), men jeg håper det går bra. Det ferdige produktet ble på litt over 6 sider på grunn av kilder og bilder. Jeg kortet litt ned på min problemstilling til å se mest på tekniske områder innenfor filmingen av de to filmene. Jeg må si at prosessen å lage denne oppgaven har vært lærerik og interessant. Det største problemet mitt viste seg etter hvert å være at jeg ville ha skrevet for mye om jeg skulle svart på min originale problemstilling. (Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv). Jeg lagde meg først en disposisjon før jeg begynte å skrive. Skriveprosessen var forholdsvis vellykket siden jeg sjelden fikk skrivesperre, men jeg måtte innimellom passe på så jeg ikke skrev for mye utenfor ”Den Røde Tråden”. Jeg hadde bestemt meg tidlig for at jeg ville bli ferdig en stund før innleveringsfristen, så jeg jobbet en del i høstferien. Jeg var veldig fornøyd med det ferdige produktet og kunne sikkert ha skrevet mer. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle bruke bilder, men bestemte meg for å ikke bruke noen. Jeg fant i stedet eksempler fra filmen og tok screenshots i stedet. Neste prosjekt blir den muntlige delen. Jeg planlegger å lage en film, siden jeg finner det mest praktisk. Blogges snart igjen!

Særoppgave Høsten 2009 - 2

I utgangspunktet trodde jeg man ikke kunne sammenligne to filmer, men bare sammenligne bok og film i det som kalles adaptasjon. Jeg undersøkte teamene vi hadde fått utdelt og så en oversikt over sammensatte tekster. Og tydeligvis ligger filmer under det. Jeg ble litt overasket. Kanskje litt rart at en film er en sammensatt tekst? Men jeg ble positivt overasket. Da jeg hadde bestemt meg for å sammenligne to filmer, dvs. norske filmer, begynte prosessen med å finne to norske filmer. Personlig er jeg ikke en spesielt stor fan av norske filmer, selv om det innimellom kommer noen gode. Den første gode norske filmen jeg tenkte på var Flåklypa Grand Prix. Jeg har alltid ment den filmen er noe av det beste som er laget, og skjønner ikke hvorfor den ikke har fått en Oscar ennå. Så tenkte jeg på ”Max Manus”. Det er en moderne film som har fått god kritikk, dessuten er jeg interessert i annen verdenskrig. Jeg bestemte meg for å velge den filmen. Deretter så jeg på filmer som var lagd tidligere om andre verdenskrig i Norge. Det var faktisk en del. Filmene om ”Kampen om Tungtvannet” fra 1948 og ”Heltene fra Telemark” fra 1965. ”Kampen om tungtvannet” er delvis fransk og ”Heltene fra Telemark” er amerikansk. Jeg ville ha en film som var minst like norsk som Max Manus. Da fant jeg Ni Liv. En film som er helnorsk, fikk gode kritikker og er kåret til Norges beste film ved flere anledninger. I tillegg var den nesten nøyaktig 50 år eldre enn Max Manus filen. Hva kan ha endret seg på et halvt århundre?

En foreløpig problemstilling er; Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv.

Særoppgave Høsten 2009 - 1

I dag skal jeg skrive litt om særoppgaven vi holder på med på skolen. Jeg har bestemt meg for å sammenligne to filmer: Max Manus og Ni Liv. Grunnen til at jeg valgte disse filmene var at det er 50 år mellom hver av dem og begge filmene er innenfor krigssjangeren. Begge filmene har også fått bra kritikker av anmeldere. Selve prosessen som ledet opp til valget av filmene var litt vanskelig for meg. Jeg var egentlig veldig åpen for hva jeg skulle skrive, men samtidig ville jeg skrive om noe interessant. Jeg begynte med å tenke på å skrive om Harry Hole bøkene av Jo Nesbø. Jeg har lest alle bøkene og likte de veldig godt. Men jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle legge opp oppgaven og om jeg ville klare å skrive nok. Dessuten er krimsjangeren vanskelig og tolke. Jeg måtte eventuelt sett på noe annet, kanskje hvor godt bøkene passet til krimsjangeren. Jeg var imidlertid redd for at jeg kom til å gå lei den oppgaven. Et annet forslag var stedsnavn i Norge. Jeg hadde tenkt til å ta for meg forskjellige interessante navn, hva de betyr og hvordan de ble til. Det som gjorde at jeg la det prosjektet på is var at jeg var redd for å finne for lite stoff. Det samme gjaldt den kebabnorsk. Jeg vurderte også å skrive noe om massemedier, men jeg fant ut at jeg hadde skrevet om mange av temaene allerede. Det kunne sikkert ha vært en fordel siden jeg da ville hatt litt erfaring, men jeg ønsket noe nytt. Jeg er nå rimelig sikker på at jeg kommer til å skrive om noe under temaet sammensatte tekster.