Å sette problem under debatt

Flickr

Det moderne gjennombrotet var ein litterær overgangsperiode mellom nasjonalromantikken og realismen. Denne perioden blir ofte forbunde med at man satt problema i samfunnet under debatt. Kjente forfattarar som f. eks: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram skreiv mange kjente verk frå på denne tida. Men korleis problem skal dagens forfattarar debbatere?

Eg meiner at alle problem burde løysast. Både store og små. Forfattarar, regissørar og kunstnarar har i fleire hundre år fått merksemd rundt dei problema dei har fått presentert. Dagens store problem er forholdsvis omfattande. Global oppvarming, krigen mot terror og generelt dårlige forhold for altfor mange menneskjer. Forfattarar med eit stort omdømme kan kanskje ta på seg dei store globale problema, mens dei litt mindre kan heller sjå på dei litt mindre og lokale? Personlig meiner eg at forfattarar vil kunne gjære ein stor forskjell, men at man også må handle på andre plan og. (dvs. på det teknologiske, resursfordelings, humanitære, militære og diplomatiske planet) Forfattarar må først og fremst fungere som informantar. I neste omgang for man sjå om dei påverk haldningar i samfunnet.

Mere mat på flere fat?

Flickr


Den globale befolkning er satt til å øke fra 6 til 9 milliarder i løpet av det neste halve århundret. Allerede går 15 % av jordas innbyggere sultne til sengs. Vil verden være i stand til å fø seg selv i de kommende tiårene? Man tviler på om den kan det. Ifølge en uttalelse fra landbruksministrene i 16 av verdens største økonomier står verden overfor en permanent matkrise og global ustabilitet. I forbindelse med ”World Food Day” den 16. Oktober har man sett på noen tiltak rundt om i verden som kan avverge trusselen.

I Pakistan bruker de driller og laserteknologi for å øke jordbrukets effektivitet og kutte vannforbruk. På Filippinene er genteknologi stilt til disposisjon for fattige bønder. I Mosambik har fiskerne gått sammen for å forhandle eksklusiv tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt. Dette sparker ut utenlandske trålere. I India er de utvikler durra som mat avling og som biobrensel. I motsetning til andre biodrivstoff avlinger som tar over verdifulle landbruksområder fra matproduksjon kan man spise deler av durra mens restene brukes til å produsere biodrivstoff.

Ideen om å bedre matsikkerhet for den tredje verden ved å se landbruk som en integrert del av samfunnet som en helhet, der tilgang til markeder, kvinners rolle og tradisjonell kunnskap er like viktig som beplantningsprosenten, danner en felles tråd i disse historiene. Det er et konsept som er heftig debattert og er sett på som grunnlaget for den beste sjansen til å avverge en eventuell matkrise.