Sjangervalg

"Livet blir ofte definert av en serie valg. Hvilken retning skal man velge?"
Flickr

I forbindelse med årets eksamen har vi begynt forberedelsene allerede nå. Derfor har vi fått beskjed om å velge to sjangere til to forskjellige skrivedager, på respektivt bokmål og nynorsk. Målet er å oppnå høyest mulig kompetanse for oss i disse to sjangerne før den siste avgjørende prøven og eksamen. Man kan velge mellom artikkel - essay - kåseri - novelle - retorisk analyse - skjønnlitterær tolkning (prosa - lyrikk). Minst én av dem må være en sakprosasjanger.

•Hvilke sjangre har jeg skrevet i?
Jeg har skrevet to essay på skrivedagene vi har hatt. Før det skrev jeg desidert mest artikler med noen innslag av noveller og novelleanalyser. Innimellom har jeg også skrevet dikt.

•Hvilke sjangre liker jeg?
I utgangspunktet er jeg mest liker jeg artikler best. Jeg har opp gjennom hele ungdomskolen fått gode karakterer og tilbakemeldinger på de artiklene jeg har skrevet. Både de argumenterende, drøftende og utgreiene. Da vi fikk presentert oppgavene på de to skrivedagene vi hadde i den forrige terminen følte jeg at essayoppgavene virket mer tiltrekkende enn artikkeloppgavene. Så jeg prøvde meg på dem og det gikk ganske bra.

•Hvilke sjangre liker jeg ikke?
Jeg er ikke spesielt glad i retoriske analyser og skjønnlitterære tolkninger. Jeg har egentlig ikke så mye i mot spesielle sjangre. Jeg føler bare at jeg er bedre og at det er lettere å skrive på enkelte sjangre enn andre.

•I hvilke sjangre har jeg oppnådd best resultater?
Jeg har, som tidligere nevnt, alltid oppnådd gode resultater på sakprosa tekster. DVS, artikler og essay.

•Hvilke sjangre åpner for skriving om temaer jeg er interessert i?
Sakprosatekster åpner helt klart for temaer jeg kan finne interessante. Jeg føler at jeg kan trekke inn ting jeg vet fra før av både privat og fagmessig.

•Hvilke sjangre er mest aktuelle for eksamensskriving?
Det må være artikler og essay.

Todelt tentamen

"To separate elementer kan forbedre helheten"
Flickr

I dette semesteret har vi prøvd noe nytt på Sandvika VGS. Våre norsktentamener har strukket seg over to fagdager. Her skriver jeg bare om nynorsk dagen i og med at vi i 3STC ikke er ferdig med bokmål dagen.

Jeg synes denne måten å ha tentamen på var ganske nyttig. Siden man fikk to ganger på å gjennomføre oppgaven på betydde det at man i prinsippet kunne gjøre store forbedringer på teksten om man ønsket. På den annen side skal vel kanskje tentamen være en slags test før en eventuell eksamen. Da var kanskje denne metoden ikke like bra som den originale, som likner mer på en eventuell eksamenssituasjon. Selve tilbakemeldingen var ganske bra i grunn. Vi fikk beskjed om akkurat hva som ble vektlagt og hva vi burde ha med i teksten. I tilbakemeldingen til min oppgave (nr 3.) syntes jeg kanskje ble litt for generell, men noen gode tips var det allikevel.

Endringer jeg gjorde i teksten gikk mest i å rette på nynorsk. Jeg endret også litt struktur og rekkefølge på tanker, drøftinger og argumenter.

Språk

"Tegnspråk"
Flickr

Det er rart å tenke på hvorfor det er så mange forskjellige språk i verden. En rekke fagpersoner og forskere har opp gjennom årene prøvd å finne en forklaring, men til nå har ingen lykkes. Det store språkmangfoldet er fremdeles en gåte. I bibelens fortelling om Babels tårn blir mengden av ulike språk på jorda forklart som en straff fra Gud for menneskenes hovmod. På mange måter er det ikke så rart at man ser på språkmangfoldet som en slags ”straff”. Forskjeller i språk kan skape kontaktproblemer og gjøre det vanskeligere å samarbeide. Samtidig er språk med på å skape et kulturelt mangfold.

Under en promille (en tusendel) av jordas befolkning har norsk som morsmål. Vi er altså en bitteliten språklig minoritet og får trøste oss med at vi uten vanskeligheter kan kommunisere med våre nordiske naboer, Sverige og Danmark. Drar vi lenger ut i verden er det slutt på det nære språkslektskapet, selv om vi ofte kjenner igjen ord. Særlig i mange europeiske språk. Ordet for mamma er faktisk rimelig likt i store deler av verden. Man regner med at det er ca. tre tusen forskjellige språk på jorda. Noen av de snakkes av flere hundre millioner mennesker. Kinesisk har over 750 millioner og engelsk har 320 millioner morsmålsbrukere. Det er bare ca. hundre språk som har over en million brukere. Afrika er det kontinentet som har flest språk. Der regner man med over tusen ulike talemål. Her i Europa må vi ”nøye” oss med rundt seksti. En ting som er viktig å merke seg er at det store flertallet av verdens språk bare er talespråk. Tallet på skriftspråk utgjør bare en beskjeden prosentdel av tallet på talte språk. Det lønner seg derfor å skrive om du vil nå ut til flest mulig mennesker!

Er vi nærmere en ny krig i Midtøsten?

Et F-15 fra det Israelske luftforsvaret utfører luftig akrobatikk. Et slikt fly vil trolig være med på et eventuelt angrep på Irans atomanlegg.
Flickr


Midtøsten er for tiden det området med mest ustabilitet i verden. For øyeblikket er en rekke land, som f. eks Irak og Afghanistan et sted der harde krigshandlinger forgår. I tillegg har man konflikten i Palestina/Israel området. Vil dette området tåle flere krigshandlinger? Det vil bare fremtiden vise, men det kan hende neste konflikt er rett rundt hjørnet. Iran har begynt et fem dagers storskala krigsspill for å simulere et angrep på sitt atomanlegg, sier tjenestemenn og advarer at de vil gjengjelde eventuelle angrep. Lederen av Irans luftforsvar sa at målet for øvelsen er å hindre luftrekognoserings og luftangrep. En annen offisiell representant advarte at Teheran ville gjengjelde med et rakettangrep i Tel Aviv, hvis de blir angrepet av Israel.

Iran er for tiden under et intenst press fra det internasjonale samfunn i forbindelse med sitt atomprogram, som mange sier er ment å produsere atomvåpen. USA og Israel har ikke utelukket mulighetene for et militært angrep for å hindre at Iran utvikler kjernefysiske våpen. Teheran insisterer på at deres program er fredelig. Lederen av Irans luftforsvar, Brigader General Ahmad Mighani, sier til statlige medier at målet med krigsspillet, som vil dekke et område på 600 000 km ², er "for å vise Irans kampberedskap og militære potensialer”. "På grunn av trusler mot våre kjernefysiske anlegg er det vår plikt å forsvare nasjonens vitale anlegg”, sier han. Mojhtaba Zolnoor, en rådgiver til den øverste lederen i Iran ayatolla Ali Khamenei, advarte med at Iran ville svare på en hver form for israelske angrep. «Dersom fienden angriper Iran, vil våre raketter sprenge Tel Aviv, sier han til det offisielle nyhetsbyrået Irna. Sjefen for elitestyrken til Revolusjonsgardens luftforsvar sa at Irans luftstyrker vil "utslette" israelske krigsfly hvis de angrep. "Deres (Israels) F-15 og F-16 jagerfly vil bli fanget av vårt luftforsvar og vil bli tilintetgjort", sa Amir Ali Hajizadeh til Irans Fars nyhetsbyrå. "Selv om deres fly unslipper og lander på baser som de tok av fra, vil deres baser bli slått av våre ødeleggende bakke-til-bakke raketter.

Øvelsene kommer samtidig som FNs sikkerhetsråds faste medlemmer; Storbritannia, Kina, Frankrike, Russland og USA - samt Tyskland, oppfordrer Teheran til å revurdere sin avvisning av et forslag om at noe av Irans kjernefysiske materialet skal bli beriket utenfor Iran og returneres som brenselsstaver til sivile kraftverk. Avtalen -
meglet frem av FNs kjernefysiske ”vakthund”, The International Atomic Energy Agency - ser for seg at Iran sender ut ca 70 % av deres lav-anrikede uran til Russland og Frankrike, der det ville bli behandlet og gjort om til brenselsstaver for forsknings-reaktoren i Teheran. En slik prosess ville hindre Iran fra å berike uran til den grad man behøver for å lage en bombe, sier FN. Iran har avvist en viktig del av avtalen og søker ytterligere garantier. FNs sikkerhetsråd har bedt Iran om å stoppe anriking av uran og har godkjent tre runder med sanksjoner. De dekker handel med kjernefysisk materiale, samt finansielle og reiserestriksjoner.
Om det blir krig eller ikke er foreløpig åpent. Det er mange forskjellig scenarioer for hva som kan skje om det først blir krig, men de fleste inkluderer store tap av menneskeliv, nå som atomvåpen er inne i bildet.

Å sette problem under debatt

Flickr

Det moderne gjennombrotet var ein litterær overgangsperiode mellom nasjonalromantikken og realismen. Denne perioden blir ofte forbunde med at man satt problema i samfunnet under debatt. Kjente forfattarar som f. eks: Bjørnstjerne Bjørnson, Henrik Ibsen, August Strindberg og Amalie Skram skreiv mange kjente verk frå på denne tida. Men korleis problem skal dagens forfattarar debbatere?

Eg meiner at alle problem burde løysast. Både store og små. Forfattarar, regissørar og kunstnarar har i fleire hundre år fått merksemd rundt dei problema dei har fått presentert. Dagens store problem er forholdsvis omfattande. Global oppvarming, krigen mot terror og generelt dårlige forhold for altfor mange menneskjer. Forfattarar med eit stort omdømme kan kanskje ta på seg dei store globale problema, mens dei litt mindre kan heller sjå på dei litt mindre og lokale? Personlig meiner eg at forfattarar vil kunne gjære ein stor forskjell, men at man også må handle på andre plan og. (dvs. på det teknologiske, resursfordelings, humanitære, militære og diplomatiske planet) Forfattarar må først og fremst fungere som informantar. I neste omgang for man sjå om dei påverk haldningar i samfunnet.

Mere mat på flere fat?

Flickr


Den globale befolkning er satt til å øke fra 6 til 9 milliarder i løpet av det neste halve århundret. Allerede går 15 % av jordas innbyggere sultne til sengs. Vil verden være i stand til å fø seg selv i de kommende tiårene? Man tviler på om den kan det. Ifølge en uttalelse fra landbruksministrene i 16 av verdens største økonomier står verden overfor en permanent matkrise og global ustabilitet. I forbindelse med ”World Food Day” den 16. Oktober har man sett på noen tiltak rundt om i verden som kan avverge trusselen.

I Pakistan bruker de driller og laserteknologi for å øke jordbrukets effektivitet og kutte vannforbruk. På Filippinene er genteknologi stilt til disposisjon for fattige bønder. I Mosambik har fiskerne gått sammen for å forhandle eksklusiv tilgang til sine tradisjonelle fiskefelt. Dette sparker ut utenlandske trålere. I India er de utvikler durra som mat avling og som biobrensel. I motsetning til andre biodrivstoff avlinger som tar over verdifulle landbruksområder fra matproduksjon kan man spise deler av durra mens restene brukes til å produsere biodrivstoff.

Ideen om å bedre matsikkerhet for den tredje verden ved å se landbruk som en integrert del av samfunnet som en helhet, der tilgang til markeder, kvinners rolle og tradisjonell kunnskap er like viktig som beplantningsprosenten, danner en felles tråd i disse historiene. Det er et konsept som er heftig debattert og er sett på som grunnlaget for den beste sjansen til å avverge en eventuell matkrise.

Charles Darwin

Flickr

Charles Robert Darwin (12 februar 1809 - 19. april 1882) var en engelsk naturforsker som realiserte og presenterte overbevisende bevis for at alle arter har utviklet seg over tid fra felles forfedre, gjennom en prosess som kalles naturlig seleksjon. Det faktum at evolusjon finner sted ble akseptert av det vitenskapelige samfunn, og mye av allmennheten i sin levetid, men det var ikke før fremveksten av den moderne evolusjonære syntese fra 1930 til 1950 at det rådet en bred enighet blant forskere om at naturlig utvalg var grunnleggende mekanisme for evolusjon. I modifisert form, er Darwins vitenskapelige oppdagelse den samlende teori om hvordan vi forklarer mangfold av liv.

Ved Edinburgh Universitet forsømte Darwin medisinske studier og han undersøkte virvelløse marine dyr i stedet. Da oppfordret Cambridge universitetet Darwin til å begynne med naturvitenskap i stedet. Hans fem års reise på HMS Beagle etablerte ham som en eminent geolog som observasjoner og teorier støttes Charles Lyell's uniformiteriske ideer, og utgivelsen av hans journal av reisen gjorde ham berømt og til en populær forfatter. Rådvill av den geografiske fordelingen av dyr og fossiler han samlet på reisen, undersøkte Darwin til omdanning av arter og ledet til hans teori om naturlig seleksjon i 1838. Selv om han drøftet sine ideer med flere naturforskere, trengte han tid til omfattende forskning og hans geologiske arbeid var førsteprioritet. Han skrev sin teori i 1858 da Alfred Russel Wallace sendte ham et essay som beskrev den samme ideen. De ledet til at de felles publiserte begge sine teorier.

Hans 1859 bok om artenes opprinnelse etablert en ide som dominerer den vitenskapelige forklaringen på diversifisering i naturen. Han undersøkte menneskelig evolusjon og seksuell utvelging i bøkene ”The Descent of Man” og ”Selection in Relation to Sex”, etterfulgt av ”The Expression of the Emotions in Man and Animals”. Hans forskning på planter ble publisert i en rekke bøker, og i hans siste bok, undersøkte han meitemark og deres effekt på jord. Charles Darwin var en av bare fem ikke-kongelige personer fra Storbritannia som ble hedret med en statsbegravelse i det nittende århundre. Det sier noe om hvor viktig han var som forsker. Han ble gravlagt i Westminster Abbey, nær John Herschel og Isaac Newton.

Charles Darwins oppdagelser lærte mennesket at vi ikke nødvendigvis er skapninger laget av Gud, men kan være resultatet av en rekke utviklinger og tilpassninger over millioner av år. Mange vil mene at hans oppdagelse har bidratt til å forme et helt nytt tenkesett på verdensbasis. Vi ser også at hans oppdagelser er prinsipielt sentrale i det moderne prosjekt. Det at mennesket ikke lengre er en av guds skapninger kan styrke troen på frihet. Mennesket står fritt til å bli hva man vil.

Kilder:
http://www.aboutdarwin.com/darwin/WhoWas.html
http://www.amnh.org/exhibitions/darwin/work/last.php