Nynorske bøker

Skyminga er overgongen mellom dag og natt. Den har ikkje ein definert funksjon. Kanskje er det litt på same måte med nynorske bøker?

Flickr

Eg må innrømme at eg ikkje les nynorske bøker så ofte. Sist gong eg las ein nynorsk bok trur eg må ha vært på ungdomsskulen. Det var ”Tordivelen flyg i skyminga” av Maria Gripe. Maria Gripe er ein forholdsvis kjend svensk forfattar som har skreve barne og ungdomsbøker. Det var ei grei bok etter kva eg hugsar, men ho gjorde ikkje noe veldig stort inntrykk. Det er nok ikkje på grunn av at boka var skreve på nynorsk, men heller fordi eg føretrekk bøker frå Oslo og omegn (så eg kjenner meg igjen), eller frå fjerne og eksotiske himmelstrøk (så eg kan drøyme meg bort). Denne boka er handlinga lagt i utkant-Sverige, eit sted eg ikkje har noko spesielt forhold til og eit sted som ikkje er spesielt eksotisk. Eg les antakeleg så få nynorske bøker fordi eg snakkar og skriv bokmål sjølv, men eg har også ein oppfatning av at etterspørsel har ein stor rolle. Samanliknar ein utvalet av bøker skrivne på bokmål og nynorsk er nok utvalet av bokmålsbøker voldsamt mykje større. Når eg ser på ein film eg gjerne vil sjå, og den er teksta på nynorsk, blir eg innimellom ”tvunge” til å lese nynorsk. Eg tenker at eg hadde lest meir nynorske bøker om de hadde vært lettare tilgjengelege og at nokon bøker berre kom ut på nynorsk. Om vi ønskjer å bevare nynorsken her i landet er vi nøydt til å lese meir nynorske bøker.

Diktet om myggen v2. (Nynorsk)

Flickr

Den morgenen myggen våknet
og var gjort til elefant ble den meget forbauset.
Du store verden! Sa den.
Her må det ha hendt noe i nattens løp.
Av Inger Hagerup

Fyrste gong eg las dette diktet var etter at eg fekk en litteratursamling av mine besteforeldre da eg var liten. Eg var ikkje så gamal den gangen og kunne knapt lese. Derfor så eg på illustrasjonane, og til dette diktet var det teikna eit merkeleg vesen; ein krysning mellom ein mygg og ein elefant. Dette var også mitt fyrste møte med avansert genteknologi. Eg likar dette diktet blant anna fordi det er kort. Eg er sikker på at eg har sett dikt som har lengre tittel en dette! Diktet viser at man kan lage god lyrikk utan for mykje klabb. (Det enklaste er ofte det beste!) I tillegg er diktet morosamt. Tenk deg at du vaknar som ein elefant! Myggens første tanke trur eg må ha vært meir som; KVA FANDEN…

Ord for dagen

Landskap Med Gravemaskiner

View more presentations from Sandvika vgs.

Oscar Wildes heis

"Bilde"


Jeg har nettopp blitt ferdig med å lese en av de nyere bøkene til Lars Saabye Christensen. Oscar Wildes heis heter den. Jeg har fra før lest flere av bøkene hans både på skolen og på fritiden. Jeg har selvfølgelig lest ”Beatles”, oppfølgeren ”Bly” og vurderer å lese den siste boken i serien, Bisettelsen. Jeg har også lest Herman og den litt mindre kjente boken Saabyes circus fra 2006.

Oscar Wildes heis er en novellesamling utgitt i 2004. Den inneholder 12 forskjellige noveller, der det er både humoristiske og mer alvorlige innslag. Vi blir presentert for svært forskjellige temaer. Fra kulturkollisjoner til bursdagsforventninger. Det er noen likheter i historiene. De fleste hovedpersonene er menn, der alderen strekker seg mellom 12 og 78 år. Handlingen foregår i Oslo fra rundt 60 tallet og frem til nåtid.

Jeg følte noen ganger at jeg kjente igjen noen av historiene fra andre bøker. De kunne vært tatt fra ”Beatles”, ”Bly” eller ”Saabyes circus”. Noe av det jeg ble mest imponert over og syntes var uvanlig, er at han på slutten av boken røper at en av novellene er selvopplevd. Det at han bryter ”den fjerde veggen” har jeg ikke lest i hans bøker før selv om de ofte til en viss grad er selvbiografiske.

Om jeg vil anbefale denne boken eller ikke kommer an på om du liker Saabyes bøker eller ikke. Om du ikke liker hans måte å skrive på eller boken Beatles og oppfølgerne tviler jeg på at du vil like denne boken. Om du ikke har lest noen av hans bøker fra før av kan denne boken være en slags ”introduksjon” til hans forfatterskap, i hvert fall om jeg tar utgangspunkt i de bøkene jeg har lest av han. Liker du Saabyes bøker så vil jeg helt klart anbefale denne boken.

Sjanger-skrivedag

Flickr


I dag skal jeg skrive litt om en såkalt sjanger-skrivedag som vi hadde på skolen sist norsktime.

Hadde jeg utbytte av den?
Til en hvis grad hadde jeg kanskje det. Det var greit å gå gjennom teksten med andre som skrev i samme sjanger som meg selv. Det var også greit å få repetert noen av sjangertrekkene men siden jeg både hadde med en bok hjemmefra og at læreren vår hadde lagt ut sjangertrekk på Itslearning, var også det litt unødvendig. Jeg fikk egentlig bare positiv tilbakemelding fra de på gruppen min. (Om det er fordi jeg skrev så sykt bra, eller om de andre ikke turte å si noe negativt, vet jeg ikke.)

Hva gjorde jeg med teksten min?
Først skrev jeg litt hjemme. Jeg må innrømme at jeg trodde vi skulle gjøre sånn som forrige gang, altså ha to norsktimer på å gjøre ferdig teksten, så jeg skrev ikke så mye som jeg senere fant ut at man skulle gjøre. Jeg liker å sette opp et slags rammeverk på teksten min før jeg begynner å skrive. Jeg setter opp overskrifter som f. eks: innledning, hoveddel og avslutning. Deretter skriver jeg litt om hverandre og setter inn poenger og meninger der det passer best. Jeg pleier sjelden å skrive en tekst fra a til å, så å ha en pc på en skrivedag er vitalt for meg.

Var det noe jeg ville hatt annerledes?
Det hadde kanskje vært greit å ha en situasjon som er mer lik en eksamens situasjon, sånn at vi får litt realistisk øvelse. Personlig følte jeg ikke at jeg hadde et så stort utbytte av de samtalegruppene, men det var greit å hjelpe de andre på gruppen.

Kunne jeg selv gjort noe annerledes?
Som tidligere nevnt kunne jeg kanskje ha skrevet mer hjemme før skrivedagen, men jeg hadde misforstått.

Livets muligheter

Flickr

Livet, som til enhver tid,

selv når det er på det kummerligste,

bærer alle muligheter i sig, som det tørre

og uanselige frø gjør det.

Ingen ser dem. Men de er der.

Cora Sandel (1880-1974), norsk forfatter.

I ukens bloggoppgave skal jeg skrive en tekst hvor jeg tar utgangspunkt i sitatet over av Cora Sandel. Det første som slår meg når jeg leser sitatet over, er utrykket ”Carpe Diem”, som direkte oversatt fra latinsk betyr grip dagen. Samtidig tenkte jeg og på noe helt annet. Nærmere bestemt en film fra 80-tallet som omhandler reising i tid. ”Back to the Future” heter den.

Grunnen til at jeg tenkte på den tror jeg må være at de valgene vi gjør i fortiden på de mulighetene vi blir gitt kan få store konsekvenser for resten av livene våre. I filmen reiser hovedpersonen 20 år tilbake i tid og møter tilfeldigvis foreldrene sine. Ubehagelig nok forelsker moren hans seg i ham og det truer selvfølgelig hans eksistens. At man drar tilbake i tid og endrer på ting som allerede har skjedd, som gjør at den tiden du kommer fra blir drastisk endret er et velkjent problem i historier om tidsreisende. (Fenomenet heter forresten temporært paradoks) Det er vel også den største negative faktoren om tidreiser ved en anledning skulle bli mulig. Når Cora Sandel snakker om ”enhver tid” og ”alle muligheter” i tillegg til ”Ingen ser dem. Men de er der” så snakker hun kanskje ubevisst om en av de mest avanserte og mest aktuelle teoriene for å forstå hele universets sammensetning, ved å forene kvantemekanikk og den generelle relativitetsteorien. Kort sagt finne ”Teorien om alt”. Hun tar for seg strengteoriens tiende dimensjon. Den tiende dimensjon er alle mulig tidslinjer for alle mulige universer i et punkt. Den tiende dimensjon er faktisk rundt oss selv om vi ikke ser den. I følge mange av verdens ledende fysikere står den tiende dimensjon for produksjonen av de subatomære partiklene som vårt univers består av. Om du ikke skjønte bæret av hva jeg nettopp sa eller vil ha en bedre forklaring får du en utdyping i videoen under.

Cora Sandel var i utgangspunktet en person med store forfatter og maler evner, men kanskje hun underbevist var en ekte realist? I grove trekk er jeg enig med sitatet til Sandel. Livet byr hver dag på muligheter vi kanskje ikke ser, selv om vi har dårlige dager. Jeg pleier ofte å se for meg livet som et godstog, der hver enkelt vogn er en dag. Det er opp til hver enkelt å fylle sine vogner med verdifull last.

Ord om å holde ut

Hang on!
Flickr

ORD OM Å HOLDE UT
Det er mer enn femti ord for fjell på norsk
Det er nesten to hundre ord om snø på samisk
Ord som betegner krigsstrategi, våpensystemer og EDB
er mange & amerikanske.

Hvor mange ord har vi om å holde ut?
Når bruker vi dem?
Hvor bruker vi dem?

Jeg skulle ville finne opp femti ord om å ikke gi opp
Jeg skulle ville finne opp femti ord om å tro på at alt er mulig.

Og jeg skulle si dem alle til deg
Forlengs og baklengs og til hvert sitt bruk
Slik at vi blir handlingsladete av bare innsikt og faenskap.

Tore Elias Hoel, fra diktsamlinga "Å fange en hval", 1979

ANALYSE
Dette er en liten analyse av diktet "Ord om å holde ut" av Tore Elias Hoel. Diktet starter med at vi blir presentert for forskjellige folkeslag og hvor mange forskjellige ord de har for forskjellige ting. Norsk har 50 ord for fjell, samisk har 200 ord for snø og amerikanerne har mange ord for våpensystemer og EDB. Vi ser kanskje her en klar tendens til at mennesker får flere ord for ting som opptar dem og er sentrale i deres liv. Nordmenn har lange tradisjoner for å gå i fjell og så godt som alt norsk innland består av fjell eller hauger. Samene lever i en del av verden der snøen dekker landskapet omtrent halve året og man lever en nomade liv der man beveger seg mye på snø. Amerikanerne har mange ord om krigsstrategier, våpensystemer og EDB. Det kan være fordi de er verdens ledende økonomisk og militære makt.
Forfatteren bruker mye gjentagelser i diktet sitt. I tillegg bruker han et retorisk spørsmål for å understreke poenget sitt. I tillegg henvender han seg direkte til leserne. Forfatteren vil frem til at vi har ord om ting som egentlig ikke er spesielt viktig for vårt indre og personlige liv. Å holde ut, ikke gi opp og tro på at alt er mulig ser ut til å være viktig for denne forfatteren. Han går så langt at han sier han vil lage mange forskjellige ord for disse verdiene. Han avslutter diktet sitt på en alternativ måte. Han ønsker at vi blir handlingsladede av innsikt og faenskap. Er dette et ironisk grep for å henvise til at han har for få ord til å få frem det han virkelig vil med diktet.