Særoppgave Høsten 2009 - 3

Nå er jeg endelig ferdig med særoppgaven! Jeg skrev et par linjer (8 stk) over 4 sider (som var maks grense), men jeg håper det går bra. Det ferdige produktet ble på litt over 6 sider på grunn av kilder og bilder. Jeg kortet litt ned på min problemstilling til å se mest på tekniske områder innenfor filmingen av de to filmene. Jeg må si at prosessen å lage denne oppgaven har vært lærerik og interessant. Det største problemet mitt viste seg etter hvert å være at jeg ville ha skrevet for mye om jeg skulle svart på min originale problemstilling. (Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv). Jeg lagde meg først en disposisjon før jeg begynte å skrive. Skriveprosessen var forholdsvis vellykket siden jeg sjelden fikk skrivesperre, men jeg måtte innimellom passe på så jeg ikke skrev for mye utenfor ”Den Røde Tråden”. Jeg hadde bestemt meg tidlig for at jeg ville bli ferdig en stund før innleveringsfristen, så jeg jobbet en del i høstferien. Jeg var veldig fornøyd med det ferdige produktet og kunne sikkert ha skrevet mer. Jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle bruke bilder, men bestemte meg for å ikke bruke noen. Jeg fant i stedet eksempler fra filmen og tok screenshots i stedet. Neste prosjekt blir den muntlige delen. Jeg planlegger å lage en film, siden jeg finner det mest praktisk. Blogges snart igjen!

Særoppgave Høsten 2009 - 2

I utgangspunktet trodde jeg man ikke kunne sammenligne to filmer, men bare sammenligne bok og film i det som kalles adaptasjon. Jeg undersøkte teamene vi hadde fått utdelt og så en oversikt over sammensatte tekster. Og tydeligvis ligger filmer under det. Jeg ble litt overasket. Kanskje litt rart at en film er en sammensatt tekst? Men jeg ble positivt overasket. Da jeg hadde bestemt meg for å sammenligne to filmer, dvs. norske filmer, begynte prosessen med å finne to norske filmer. Personlig er jeg ikke en spesielt stor fan av norske filmer, selv om det innimellom kommer noen gode. Den første gode norske filmen jeg tenkte på var Flåklypa Grand Prix. Jeg har alltid ment den filmen er noe av det beste som er laget, og skjønner ikke hvorfor den ikke har fått en Oscar ennå. Så tenkte jeg på ”Max Manus”. Det er en moderne film som har fått god kritikk, dessuten er jeg interessert i annen verdenskrig. Jeg bestemte meg for å velge den filmen. Deretter så jeg på filmer som var lagd tidligere om andre verdenskrig i Norge. Det var faktisk en del. Filmene om ”Kampen om Tungtvannet” fra 1948 og ”Heltene fra Telemark” fra 1965. ”Kampen om tungtvannet” er delvis fransk og ”Heltene fra Telemark” er amerikansk. Jeg ville ha en film som var minst like norsk som Max Manus. Da fant jeg Ni Liv. En film som er helnorsk, fikk gode kritikker og er kåret til Norges beste film ved flere anledninger. I tillegg var den nesten nøyaktig 50 år eldre enn Max Manus filen. Hva kan ha endret seg på et halvt århundre?

En foreløpig problemstilling er; Forskjeller og likheter mellom ”Ni Liv” og ”Max Manus” med tanke på innhold, metode og sett i historisk perspektiv.

Særoppgave Høsten 2009 - 1

I dag skal jeg skrive litt om særoppgaven vi holder på med på skolen. Jeg har bestemt meg for å sammenligne to filmer: Max Manus og Ni Liv. Grunnen til at jeg valgte disse filmene var at det er 50 år mellom hver av dem og begge filmene er innenfor krigssjangeren. Begge filmene har også fått bra kritikker av anmeldere. Selve prosessen som ledet opp til valget av filmene var litt vanskelig for meg. Jeg var egentlig veldig åpen for hva jeg skulle skrive, men samtidig ville jeg skrive om noe interessant. Jeg begynte med å tenke på å skrive om Harry Hole bøkene av Jo Nesbø. Jeg har lest alle bøkene og likte de veldig godt. Men jeg var litt usikker på hvordan jeg skulle legge opp oppgaven og om jeg ville klare å skrive nok. Dessuten er krimsjangeren vanskelig og tolke. Jeg måtte eventuelt sett på noe annet, kanskje hvor godt bøkene passet til krimsjangeren. Jeg var imidlertid redd for at jeg kom til å gå lei den oppgaven. Et annet forslag var stedsnavn i Norge. Jeg hadde tenkt til å ta for meg forskjellige interessante navn, hva de betyr og hvordan de ble til. Det som gjorde at jeg la det prosjektet på is var at jeg var redd for å finne for lite stoff. Det samme gjaldt den kebabnorsk. Jeg vurderte også å skrive noe om massemedier, men jeg fant ut at jeg hadde skrevet om mange av temaene allerede. Det kunne sikkert ha vært en fordel siden jeg da ville hatt litt erfaring, men jeg ønsket noe nytt. Jeg er nå rimelig sikker på at jeg kommer til å skrive om noe under temaet sammensatte tekster.

Hvordan kan jeg bruke bloggen min best mulig i skolearbeidet?

Denne uken skal jeg se på hvordan jeg kan bruke bloggen min best mulig i skolearbeidet. Læreren min har i sammenheng med det satt opp et par spørsmål som jeg skal svare på.



Q: Hvor viktig er det å kommunisere med de andre i klassen via bloggen?
A: For meg er det ikke spesielt viktig å kommunisere med de andre i klassen via bloggen. Om jeg trenger å kontakte andre i klassen bruker jeg som oftest Itslearning.

Q: Betyr det noe å få kommentarer fra folk utenom skolen?
A: Det er alltid hyggelig å få tilbakemelding på ting man skriver. Jeg har allerede fått en kommentar fra en jente på en av mine gamle blogginnlegg om hvordan jeg kunne forbedre nynorsken min.

Q: Er det andre metoder eller verktøy enn bloggen som kan gjøre det enklere for deg å få med alt, holde oversikt og lære effektivt?
A: Jeg føler ikke at bloggen er svaret på alle problemer. Itslearning er fremdeles min primære kilde til norskundervisning og der jeg får mest informasjon. Bloggen er et tiltak i stedet for vanlige bokoppgaver. Personlig mener jeg blogging er et bra alternativ til oppgaver, siden det er enklere å gå tilbake å se på stoff vi har jobbet med. Jeg tror også jeg lærer mer av det. Du må tenke kreativt for å løse oppgavene, da de er mindre konkrete og overlater mer til fantasien enn de repetisjonsspørsmålene du finner i f. eks Spenn. Man får presentert stoffet sitt for læreren og får raskere tilbakemeldinger. I tillegg bruker jeg OneNote til å ta notater i timene. Hvordan jeg lærer mest effektivt er jeg ikke helt sikker på, men jeg tror at jeg lærer bedre om stoffet jeg skal lære er interessant eller blir presentert på en måte som gjør det interessant. Man har sider som f. eks YouTube som kan sprite opp undervisningen med visuelle effekter.

Q: Kan den brukes til noe i forbindelse med fordypningsoppgaven?
A: Man kan muligens bruke den i forbindelse med fordypnigsoppgaven som en slags logg. I tillegg kan man legge ut noen små innlegg om hvor langt man har kommet så læreren ser hvor langt man har kommet. Mitt personlige syn er at man nå burde fokusere mest mulig på selve oppgaven

Q: Hvor mye synes du at den skal vektlegges i vurderingen (med/uten karakter, andre ting)?
A: Jeg synes den skal telle ganske mye. I hvert fall om den erstatter mange andre oppgaver. Jeg synes man skal få en karakter. Eller så kan den vippe opp eller ned om man vipper mellom to karakterer.

Q: Skal bloggen være obligatorisk?
A: Ja, jeg mener i utgangspunktet at den skal være obligatorisk. Dessverre er jeg mer usikker på det om det betyr at bloggen kommer i tillegg til alt annet. Bloggen må være en erstatning for et eller annet. Nå i tredje klasse har vi nok å gjøre fra før av.

Are Kalvø!

Vi fekk besøk av ein morosam kar på skulen her om dagen. Han heite Are Kalvø. Nokon av dykk har kanskje høyrd om han? Are Kalvø er ein kjend mann i radio, gjennom programmet ”Hallo i uken” på NRK. I tillegg har han skrevet ei rekkje bøker og vært med i oppsetjingar av teaterstykker. Men viktigast av alt; Han er ein forkjempar for nynorsk. Det var noko av grunnen til at han kom til skulen vår, for å reklamere for nynorsk og fortelje om kva for nokre muligheiter vi har i arbeidslivet. Showet var interessant, men fyrst og fremst artig. Are Kalvø er ein av Noreg sine fremste satirikarar, og det bar showet preg av. Han hadde mange gode parodiar, en del gode poeng og andre meir eller mindre morosame spilloppar. Kalvøs besøk gjekk ut på at han skulle motivere oss til å jobbe med nynorsk og at vi skal sjå på nynorsken som ein døropnar. Han snakka blant anna om kor lett det var å bli sett på som smart om ein snakkar nynorsk. Eg syntest showet var bra, det er bra at vi har nokon avvekslingar frå vanleg skule. Om showet hadde ein spesiell praktisk betyding er eg meir skeptisk til. Nynorsk vil garantert gi deg fleire muligheiter til jobbar i samfunnet og som Are Kalvø sa, det er lettare å få suksess med nynorsk. Det kan hende Are klarer å marknadsføre nynorsken med en humoristisk vri og gjere den hip? Kanskje er Kalvø reinkarnasjonen av Ivar Aasen? Dei er begge frå Sunnmøre, dei er begge nynorskbrukarar og ifølge Are ”kler ingen av dei skjegg”!

Terningkast: 5

Her er jeg igjen!

Da er jeg tilbake etter over 15 måneders pause! Håper dere ikke har savnet meg for mye kjære lesere. Sist jeg pratet med dere gikk jeg i første klasse, men nå har jeg kommet meg helt til tredje! Verden har faktisk forandret seg noe siden sist jeg blogget. USA har fått sin første svarte president, Barack Obama. Vi har fremdeles terrorisme og globaloppvarming, men i tillegg til det har vi fått svineinfluensa og fugleinfluensa. Fugleinfluensaen har ikke vært så mye i fokus i det siste. Det har derimot svineinfluensaen eller H1N1 som det også kalles. I følge WHO har bortimot 1800 personer omkommet, og rundt to millioner mennesker er smittet. Her i Norge har noen hundre fått påvist sykdommen, men ingen har omkommet ennå. Jeg ser ikke på sykdommen som en stor personlig trussel, men den enorme mediadekningen har ført til at mange har trodd at en slags svartedauden-dommedag står for tur. Med mindre jeg blir rammet av influensaen kommer det en ny bloggpost med jevne mellomrom. Jeg ser frem til et år med bloggskriving, og håper dere vil følge meg videre!


Hilsen Kristoffer O. Tørstad.

REKLAME

Photo Cube
AIDA er en lest å lage reklame etter. A står for attention (oppmerksomhet), I står for interest (Interesse), D står for desire (begjær) og Action (handling).


GENERELT OM REKLAME
Reklame er en gammel oppfinnelse og kan følges helt tilbake til Det Gamle Hellas. Ordet reklame kommer fra det latinske ordet reclamare, som betyr å rope. I dag møter vi reklame mer eller mindre overalt. Det viktigste en reklame trenger er en såkalt stoppeffekt. Det får man ved å gjøre seg synlig. En reklame kan defineres som en kunngjøring. Man ønsker å påvirke oppmerksomheten din til å utføre en ønsket handling. Reklamer er oftest kommersielle, men man kan også støte på informativ reklame. Dette er de viktigste virkemidlene i reklamespråket: Appellativet, gjentakelse, rim, argumentasjon og at den er informativ. Man kan lage reklame etter det såkalte prinsippet AIDA. A står for attention (oppmerksomhet), I står for interest (Interesse), D står for desire (begjær) og Action (handling).

VG REKLAME

Se den her

Mitt førsteinntrykk: Fotball, Morsomt
Kommunikasjonssammenhengen: VG (Verdens Gang) en avis, reklamerer for seg selv. Det er en video. Den er filmet for ikke lenge siden (?). Produktet blir reklamert for ved at man spiller på stereotypiske oppfattninger av kulturelle og sosiale forskjeller innenfor fotballklubbene VIF og LSK. I tillegg spiller man på overdrivelse. Målgruppen for reklamen er voksne menn og fotballinteresserte.

Beskrivelse: To VIF menn roper nedverdigende ord mot LSK. Så kommer en tredje mann og blir med. Den tredje mannen tar helt av og til slutt har han stjålet hele showet. LSK supporterne dro med en trikk som dro forbi og de tre mennene står igjen. De to VIF supporterne står igjen og måper over opptredenen mannen nettopp dro, men roer seg og setter seg ved siden av han når de ser at han leser VG. De setter seg også ned og begynner å lese VG.
Tolkning: Jeg tolker denne reklamen sånn at selv om man er forskjellig kan man samles om enkelte ting. Fotball er noe som tradisjonelt har samlet mennesker som i utgangspunktet har store forskjellige utseender, syn og meninger. Her klarer ikke fotballen det, men så kommer VG og gjør samler dem.

1 Stoppeffekt/blikkfang: Jeg merket meg mannen som leste avisen. (Første bilde)

2 Bildespråk: Alt skjer nede i en trikkestasjon. Det er mye grått unntatt kanarifuglene (LSK supporterne) og noen paneler på tunellveggen. Selve reklameteksten bruker utsnitt (VGs logo)

3 Grafisk språk/ layout: VGs logo (utdrag fra avisforsiden). Man har skrevet; ”Dagen er ikke helt den samme uten VG” i store bokstaver.

4 Lesbarhet: Denne reklamen er lettlest. Man trenger for det meste å lytte, men på slutten av reklamefilmen må man lese. Det er ganske lite tekst; bare en full setning som er forholdsvis kort.

5 Andre språklige bilder:

-ord: Språket i reklamen er poetisk preget. Det er for det meste sanger. Det er typisk fotballspråk på begynnelsen.

-appellativt språk: Det blir appellert til holdninger i reklamefilmen, for eksempel hvilke fotball lag man heier på. Dette skiller seg litt ut med tanke på at det ikke har noe å gjøre med avisen direkte.

-informativt språk: Det finnes kanskje en skjult argumentasjon med at VG er så bra at alle liker det selv om man er forskjellige.

-slagord ordspill: ”Dagen er ikke den samme uten VG”

-humor: i tillegg til hvordan mannen som i utgangspunktet leste VG lever seg ordentlig inn i rollen som ”LSK-mobber”

-rim og rytme: Det er noen sanger med noe rim (”Jeg er en liten undulat, som får så dårlig med mat.”) som brukes mer som et virkemiddel enn å ha noe med selve produktet å gjøre. Det er lite rytme involvert.

-gjentakelser: Det starter med lesing av en avis og slutter med lesing av aviser (VG selvfølgelig).

-kontrast: Kontrastene gjør denne reklamen morsom. LSK supportere og VIF. De røffe VIF supporterne og den fint kledde mannen.

-språklige bilder osv: LSK er gule og blir sett på som undulater.
Budskap: Kjøp VG. Du må gjøre det siden alle liker avisen tross hvor forskjellige vi er.

Vurderinger: Det gode med denne reklamen er at den er morsom og mange kan sikkert bli fristet til å kjøpe VG av den grunn. Noe av det negative kan være at det er supportere fra bestemte klubber som er med. Dette kan føre til en innsnevring av reklamens mottakermengde.